NPL i 2014!

Kjetil og jeg har tenkt litt, og funnet ut at han skal vente litt med å spørre om permisjon. Vi satser på å gå Norge på langs i 2014, og da har vi god tid til å planlegge. Det er jo såppas lenge til at vi trenger ikke stresse med permisjon fra jobb på lenge enda. Spennende å ha et så stort prosjekt på gang! Det virker som en hel evighet til vi skal gå, men en så lang tur krever god planlegging, og jeg trøster meg med at det er 2014 før vi vet ordet av det.

Ha en fin dag, alle sammen!

Norge på langs?

For en god mandagsmorgen! Sto opp kvart over seks og gikk en litt lenger tur med hundene enn vanlig. De små detaljene teller, og det å stå opp tidlig, gå en lang tur, bruke lang tid i dusjen, skrubbe kroppen med den beste skrubben av alle skrubber, drikke kaffe mens man sminker seg i god tid før bussen går, gjorde min morgen perfekt.

Nå venter jeg spent på mail fra Kjetil. I går snakket vi nemlig om å gå Norge på langs, og vi bestemte oss for at vi vil det! Han må bare høre med sjefen sin om han kan få permisjon først, og vi håper at det går i orden! Vi kommer i så fall til å sette av 4 måneder til denne opplevelsen. Etter litt søking på nett fant jeg ut at de fleste som har gått Norge på langs, har klart det på rundt 100 dager, så da har vi nok tid til at vi ikke trenger å stresse. Vi skal jo ikke gå så fort vi kan, men nyte hver eneste mil. Det er faktisk 260 mil å nyte fra Lindesnes til Nordkapp! Det blir Trondheim-Lillehammer seks og en halv gang! Så hvis alt ordner seg i forhold til jobb for oss begge, så legger vi ut på tur enten 01.05.13 eller 01.05.14! Tvi, tvi!


Når jeg har søkt på info omkring denne turen har det dukket opp et par fakta som er verdt å dele:

"Til nå har rekorden vært på 69 dager, men Erik Nossum løper inn på 42 dager. 55-åringen fra Oslo sier til P4 at han snart har slitt ut fem par joggesko, og forbrent alt som heter fett på kroppen. Taktikken har vært å løpe sakte nok til å klare gjennomsnittlig 62 kilometer om dagen, altså tilsvarende halvannen maraton."

"Torsdag 6. juli 2000 ble en fantastisk dag! Nøyaktig klokken 09.24 var det endelig over. 5 døgn med smerter, slit og lite søvn hadde satt sitt preg på de 5 staute Ryekarene som syklet inn på parkeringsplassen ved Lindesnes fyr. Rekordforsøket mellom Nordkapp og Lindesnes startet lørdag 1. juli klokken 06.00 fra et iskaldt Nordkapp. Det er 9 Ryekarer, Willy Steffensen, Agnar Moe, Thomas Svane Jacobsen, Tom Inge Solvang, Dag Haug, Sturla Rusånes, Roy V. Brunstrøm, Carl Erik Pedersen og Henning Sørum, som alle er klare for å slå den eksisterende rekorden, 5 døgn 18 timer og 33 minutter, på den ca. 2 600 km lange veien mellom Nordkapp og Lindesnes." Les mer om denne turen her.

Det beste vi vet er å være på tur sammen!

Da er besøkstiden over!

Farkas har blitt hentet og leiligheten har fått litt størrelse igjen. Han er stor. Stor og FIN. Vi fikk veldig lyst på Saarloos..

Kjetil, Vilma og Fargo gikk inn til byen i går, og møtte meg og Farkas i Stiftsgårdsparken. Vi gikk et lite stykke, men skjønte fort at de måtte få hilse ordentlig på hverandre hvis Farkas skulle roe seg i båndet. Han er jo så glad i andre hunder! Vilma og Farkas hilset først og det gikk kjempebra. De ville bare leke. Vilma er nemlig veldig flink med andre hunder når vi er ute. Hun var litt skeptisk til han inne, som forventet, men det gikk bra etter hvert. Fargo og Farkas hilset også pent på hverandre. Takket være Farkas underlegenhet og Fargos trygge vesen, så gikk det også superbra! Så når alle hadde hilset på hverandre gikk vi hjemover i regnet alle fem. Når vi kom hjem bestemte vi oss for å la Farkas få snuse rundt inne før vi tok inn Fargo og Vilma, så han fikk orientert seg litt. Når Fargo og Vilma kom inn var Vilma litt nebbete, så vi lukket henne inne på stua med katten. Vi ville ikke at hun skulle ødelegge noe mellom Fargo og Farkas. Jeg er imponert over Fargo altså. Han er så rolig og trygg, og slår seg til ro med det meste. Helt utrolig å tenke på hvordan han var når vi fikk han. Det har virkelig skjedd store fremskritt! Vilma trenger litt mer sosialisering med andre hunder og det prosjektet starter i morgen. Da blir det hundeparken.

Farkas, Fargo og Vilma. Så fine bisker!

Jeg får suss av Farkas.

Besøk..

Et lite glimt av de nye bestevennene Farkas og Fargo!

Saarloos Wolfhond!

Neida, vi skal ikke få oss Saarloos, men vi skal passe en fra fredag til lørdag! Det blir spennende. Det er ikke mange Saarlooser i Norge, og jeg har faktisk aldri møtt en før. Både jeg og Kjetil er veldig glade/interesserte i ulver, og hunder som det er mikset inn ulv i. Vi vurderte lenge å få oss en Saarloos selv, men når jeg endelig kontaktet oppdretteren her i Trondheim, så viste det seg at hun hadde sluttet med Saarloos. Nå driver hun med Siberian Husky.

For de som ikke er kjent med rasen, Saarloos Wolfhond, så kan jeg si at det er en nederlandsk rase som ble skapt av genetikeren Leendert Saarloos. Han krysset schæfer og ulv for første gang i 1932. Etter flere forsøk klarte ikke Leendert å få rasen godkjent av Kennelklubben. De mente at det var for mye innavl, og at rasen var sky og redd. I 1969 døde Leendert og oppdrettet ble overtatt av andre. Oppdrettet av rasen gikk i en mer riktig retning og de fikk rasen godkjent av den Nederlandske Kennelklubben i 1975. Målet var å skape den perfekte arbeidshunden, men i dag er Saarloos Wolfhond først og fremt en selskapshund, og selvfølgelig en ypperlig turkamerat. Ligner på ulv, både i kroppsbygning og fargemessig. Den knytter seg veldig til flokken sin, og sosialisering er ekstra viktig for at den ikke skal bli sky og engstelig. Den er stille og reservert av natur, og bjeffer sjelden. Arbeidssom, kraftfull og utstyrt med tykk underull.

For meg høres dette ut som en veldig interessant rase, og jeg gleder meg til å møte Farkas! Han går visst godt sammen med andre hunder. Kan være litt engstelig ovenfor mennesker, men ikke aggressiv. Det som er viktig når vi skal passe en hund hjemme hos oss er at vi gjør ting riktig i forhold til de to hundene vi har fra før. Våre hunder er ikke vant med å få besøk av andre hunder, og det hadde blitt helt feil å ta med Farkas inn til våre hunder uten at de møttes ute først. Vilma og Fargo kunne følt seg truet på sitt territorium, og så måtte vi kanskje hatt dem på forskjellige rom. Det som er lurt er å bruke opp en god del av energien dems før de møtes. Sørge for at de får seg en ganske lang tur. Gjerne alle tre samtidig, sånn at de får følelsen av at de hører til i samme flokk. Det er nok også bra hvis enten jeg eller Kjetil går inn med Farkas først, og så kommer Vilma og Fargo inn etter Farkas. Alle små detaljer teller. Sånn er jo hundespråket.

Jeg og Vilma kommer med rapport og bilder etter besøket har dratt.

London!

Oi! I morgen blir skatteoppgjøret lagt ut! Jeg håper på å få igjen en god slant ettersom jeg trekker ganske mye i skatt hver måned. I mai skal jeg og søstra mi, Linn, til London, så da er det greit med litt ekstra på kontoen. Gleder meg! Lenge siden jeg har vært på reisefot, lenge siden jeg har vært i London og lenge siden jeg har sett Linn! Vi skal bo billig på Bed & Breakfast. Veldig sentralt. Flybillettene kjøpte vi også i god tid, så de fikk vi til en god pris. Vi skal være skikkelige turister og få med oss alt man bør få med seg, så skal vi såklart shoppe og jeg skal drikke masse Starbucks coffee!

Meg & Linn på 17. mai, i Trondheim.

Tankefull Winther..

Han som tror han vet alt om deg,

eller han som ønsker å vite alt om deg?

Han som tror du ikke klarer deg uten han,

eller han som prøver å være den beste for deg?

Han som gir deg svarene før du rekker å spørre,

eller han som hjelper deg til å finne svarene selv?

Han som fullfører setningene dine,

eller han som lytter?

Han som forteller deg hvor god han er,

eller han som forteller deg hvor god du er?

Han som krever oppmerksomhet,

eller han som fortjener oppmerksomhet?

Hvem er du?

I mål!

Da er dagens marsj unnagjort, og timilsuka er over! Hurra! Det er utrolig diggbart å nå sånne mål! Ute er det stekende sol og den siste snøen har ikke lange tiden igjen. Fargo står ute i hagen og koser seg, og snart får han selskap av meg. Jeg skal ut å samle noen fregner og nyte livet. Kjetil må bli igjen inne og skrive på artikkelen sin. Siste innspurt nå. Ellers gleder vi oss til påske, for da skal vi til Lillehammer en tur. Blir supert med en liten ferie! Håper på sol den dagen vi drar, så vi kan stoppe på fjellet og få skikkelig god påskestemning!

Fargo ønsker alle en god søndag!

To gode venner..

 Pus er en renslig skapning og syns at biskene blir så møkkete om våren. Hun hjelper gjerne til med vårvasken, og Vilma nyter det.

Juba, juba!

Nå har jeg bare 1 mil igjen! Gikk tur/retur byen i går, og ble hentet etter jobb i dag. Sparer den siste mila til søndag. Skal bli godt å dra på jobb i morgen uten å ha gått av seg beina først, selv om det er mye positivt med å starte dagen med en langtur også. Fargo og Vilma er rolige og fornøyde. Fargo, som ikke liker å kjøre bil, laget ikke et eneste pip på vei hjem i dag.

Lurer på hva slags mål jeg skal sette meg for neste uke. Før har jeg vært veldig fornøyd med 6 mil i uka, og jeg tror ikke det blir noe mer enn det i hvert fall. Kjenner at jeg inspirerer meg selv, og at neste uke ikke kommer til å bli en lat uke selv om jeg har gått så langt denne uka her.

Nå skal jeg spise is! Sjokoladeis med biter av brownies i! 

God helg!

Fridag & straks klar for tur!

Jeg har fri i dag! Jeg pleier å ha det på torsdager. I dag er det ikke bare grått ute, men litt blått også. Har på følelsen at det ikke blir noe regn, men ingen vet hva været her opp kan finne på. Jeg driver å manner meg opp til å legge ut på tur. Hadde tenkt å gå minst 1 mil i dag, kanskje 2. Fargo og Vilma er ikke akkurat masete.. De er nok litt slitne de også. Vilma bærer kløv når vi går, men i går måtte jeg ta ut litt vekt fra kløven hennes, for hun hang etter. Må ha tempo når vi går, så vi ikke bruker mer tid enn nødvendig på dette gåopplegget. Fargo bærer ikke kløv for øyeblikket. Vi har merket at han subber litt med bakbeina innimellom, og det kan faktisk være tegn på ryggproblemer, så da er vi litt forsiktige. Skal få dyrlegen til å se på det neste gang de skal få vaksine. Det er nok ikke noe alvorlig, men greit å få sjekket det ut.

Jeg syns det er veldig deilig å ha dette gåprosjektet! Får utfordret meg selv, biskene får gode turer og jeg får masse trim. Kjenner nå at 10 mil er mer enn nok. Hadde jeg gått i skogen eller på fjellet, så hadde jeg nok ikke blitt like sliten, men å gå så mye på asfalt dag etter dag samtidlig som man står og går hele dagen på jobb, kan bli litt mye. Men det er ikke vondt å bli sliten, det er godtvondt, og jeg liker det! Deilig å bli sliten! Kommer sikkert til å gjøre dette om igjen senere.

Fargo er en stolt Sibirsk Luehund.

Coffee in the morning..

Begynner å bli rutinert nå! Fikk nemlig i meg en kopp med kaffe før jeg begynte å gå i dag! Det er jo galskap å legge ut på tur uten kaffe i kroppen, men det ble for travelt for kaffe på mandag og tirsdag. Merkelig nok ble turen i dag den beste til nå! Gleder meg til å gå hjem igjen senere i dag! I regnet!

Ønsker alle en fin dag!

Regn, regn og atter regn!

Da er jeg i gang med timilsuka mi og har gått to mil i dag. I regnet. Pøsregnet. Det var faktisk friskt og jeg blir ikke sur av å tenke på at det er spådd enda mer regn i morgen. Armene mine fryder seg over at beina får kjørt seg litt nå. Etter å ha stått i merkelige (se for deg hva du vil) positurer og sminket (jeg er makeupartist) har jeg klart å dra på meg senebetennelse. Hadde det før jul også, men så ble jeg reddet av en sterk lungebetennelse, og etter å ha ligget rett ut i mange dager roet senebetennelsen seg veldig. Den er nå tilbake for fullt, til min store fortvilelse. Får vel prøve å bruke armene litt mindre, så går det vel over. Fargo og Vilma går heldigvis pent på hver sin side av meg. Hadde vært verre hvis de rev og slet i meg. I morgen blir det to mil til, og så blir det to mil på onsdag. Resten har jeg ikke planlagt enda. Håper jeg inspirerer flere til å legge ut på tur!

Disse er på ønskelista. Ikke noe å gå langt i, men mulig jeg hadde fått bruk for dem mer enn en gang alikevel.

Produktomtale av Omnijore Joring System!

Vi satt her og snakket om at vi må ta med hundene ut på skitur før snøen regner helt bort, og kom på at vi ikke har kommet med en skikkelig omtale av kjøresystemet Omnijore som vi fikk tilsendt av Original Dog Gear. Vi fikk to stykker i small, men siden Fargo er litt kraftigere enn Vilma sendte vi tilbake hans sele. Vi skal få tilsendt en ny i medium. Det er derfor bare Kjetil som har testet ut disse godsakene og det er han som har skrevet omtalen. Selv kjørte jeg med et ganske standard kjørebelte rundt livet, med krok foran til strikken, og en sele vi hadde fra før som fungerte greit. Beltet gled opp til stadighet og jeg fikk litt vondt i ryggen etter en stund. Når strikken ble slakk så hendte det at strikken hoppet av kroken, så der må man passe på. Gleder meg til å prøve Omijore, for Kjetil hadde ikke de samme problemene som meg der han føk avgårde med Vilma i fullt firsprang.

Her er omtalen:

Vi var i starten litt nysgjerrige på hvor godt innstillingene på selen skulle holde seg under bruk. Fra før vet vi at innstillingene på kløvene Approach Pack og Palisades Pack har en tendens til å skli litt hvis man bruker bakhempen til trekking. Det er ikke mye, og har ikke bydd på problemer, men en tilsvarende tendens på en ren trekksele kunne nok vært mer problematisk. Heldigvis viste dette seg å ikke være et problem i det hele tatt; så vidt vi kunne se var innstillingene uforandret etter bruk. Etter innstilling sitter den tett og fint, og ser ikke ut til å gnage noe sted.

Mange seler har polstrede reimer foran ved krysset, men Ruffwear har i stedet valgt å polstre en trekantlapp akkurat i selve krysset, og har omsluttende bevegelige stofflapper utenpå vanlige nylonreimer derfra og ut. Stofflappene er av nylonstoff utenpå og filt inni, så de sørger for litt polstring, samt at det ikke er noe stoff som gnikker og gnir mot pels og hud, da gnikkingen skjer mellom lappene og reimene i stedet. Reimene som går oppover fra krysset er festet i en større flate, ikke ulikt selesystemet på kløvene. Denne er ganske stiv og noe polstret, og har et litt løsere stoff på innsiden. Reimen som går under brystet møter to ordentlig polstrede reimer, som går i en Y-form opp til bakenden av toppflaten. I tillegg til dette går det en reim under magen med en polstret pute. Når alt dette er strammet og stilt inn slik det skal være, sitter selen veldig stabilt.

Trekkbeltet er av typen som har to mindre stropper som går mellom bena og sørger for at beltet ikke sklir for høyt på magen. Rykk og napp når beltet har sklidd for langt opp fra hoften kan være vondt og ubehagelig, så dette er en god løsning. Foretrekker man av en eller annen grunn å kjøre uten disse småstroppene, så er de festet med klips til beltet både foran og bak, og kan derfor lett fjernes. Beltet festes foran med en klips ved magen, og det er en egen reim som går mellom sidene av beltet som strikken skal festes i. Denne reimen er mer eller mindre permanent festet i den ene siden, og settes i en "klemmeklips" i den andre. Nødutløseren fungerer da ved at man drar i reimen på utsiden av klemmen, slik at den spretter opp og strikken løsner. På mange trekkbelter har man, i stedet for en slik reim, en krok midt foran som man fester strikken i. Ulempene ved dette er at strikken enten lett faller av eller er vanskelig å ta av, og at hvis man får et trekk til siden så vrir hele beltet seg rundt. Med en reimløsning slik som på Omnijore, så unngår man begge disse problemene, og jeg opplevde det som mye mer behagelig å bruke. Trekkbeltet har også en lomme på hver side med glidelås, og en polstret og åpen lomme bak for å feste vannflaske.

Strikken er 250 cm lang i slapp tilstand, og har ikke strikkfunksjon i hele lengden. I stedet er det et stykke på 90 cm som starter nesten på trekkbeltesiden som fungerer som strikk, og i utstrekt tilstand øker den totale lengden til 310 cm. At det ikke er strikkfunksjon helt ned til selen gjør det lettere å få kontroll hvis man treffer andre hunder. I seleenden av strikken sitter det en solid krok de kaller Talon Clip, som er meget lett å bruke selv med store votter. Ved kroken er også reimen lagt dobbelt et stykke opp før den er sydd fast igjen, ment som et slags håndtak hvis man trenger å korte inn båndet et øyeblikk for bedre kontroll. Det er også et håndtak på den andre enden av strikken og på ryggen av selve trekkselen, så det er nok av ting å holde fast i.

Kort oppsummert må jeg vel si at jeg ikke kan komme på noe særlig å utsette på Omnijore-systemet, og jeg er veldig fornøyd. Det sitter behagelig og stabilt på både hund og fører, har lettvinn nødutløser, det er god lengde på strikken, og den er lett å håndtere. Skal man si noe negativt, så må det være at man kun får kjøpt hele settet, og ikke kun sele, strikk eller belte. Får man en hund til og skal kjøre med to, så er det strengt tatt unødvendig å kjøpe enda et trekkbelte og strikk, og man kunne klart seg med å kun kjøpe selen. Det kan jo også være at man etter mye bruk får slitasje på strikken og vil bytte ut denne. Nå vet jeg ikke hvor utsatt denne strikken er for slitasje, men det er alltid fint å ha muligheten. Vi får håpe at det blir mulig å kjøpe de enkelte delene i settet for seg selv etter hvert.

Timilsuke!

Angret litt da jeg leste værvarselet, for det er spådd masse regn, men jeg tar utfordringen! Alt ligger i tittelen på dette blogginnlegget. Jeg skal i løpet av neste uke gå minst 10 mil. Til jobb er det så vidt over en mil, så hvis jeg går tur/retur noen dager skal dette gå bra. Ved å skrive dette på bloggen legger jeg litt ekstra press på meg selv. Det kommer til å bli slitsomt, for det er mest asfalt, og i tillegg har jeg en jobb hvor jeg står og går hele dagen, så beina kommer til å få kjørt seg, men det skal gjennomføres! Biskene skal såklart være med å gå! De kan ligge inne på et rom i underetasjen mens jeg jobber. De er jo så rolige og bruker bare dagen til å sove uansett, så det kommer til å gå bra.

Jeg er klar! Noen andre som tar utfordringen? Jaaa!

Håper virkelig jeg får bruk for solbriller i løpet av de 10 milene!

Hei farfar!

Vilma vil gjerne sende en hilsen til farfar som følger med på bloggen hver eneste dag. Han leser innleggene om og om igjen, sier han. At farfar er over 90 år betyr ikke at han ikke kan henge med i tiden og surfe på internett som om han skulle vært 30 år yngre! Kanskje han skulle hatt sin egen blogg?

Vi ønsker deg en fin dag, farfar!

Vilma konsentrerer seg for å se fin ut for farfar.

Mens vi venter på sommeren..

Det er så fint vær og jeg blir i ekstra godt humør! Blir inspirert til å rydde og vaske, både hjemme og på jobb. Får lyst til å gå lange turer og drikke kaffen utendørs. Asfalten har kommet til syne og det går faktisk an å gå til jobb igjen. Det var jo så glatt en stund. Nå håper jeg at asfalten har kommet for å bli, og at jeg ikke ser snø igjen før i desember. Bare i Os vil jeg se snø. Jeg vil ha snø, sol, ski på beina og Fargo i full gallopp foran meg! Etterpå vil jeg ha mer sol, tjukk ullgenser, sitteunderlag og kakao! Det kan vel la seg ordne?

I går så jeg at XXL hadde salg på nett. Jeg slo til og kjøpte meg et nytt par Crispi Besseggen. Har aldri hatt så gode sko, jeg! Gikk med dem fra Trondheim til Lillehammer i fjor sommer, og hadde ikke vondt i føttene i det hele tatt. Vanlig sliten blir man jo, men det var virkelig stor oppgradering fra skoene jeg har brukt før. Studerte skoene jeg kjøpte nå og så at de ikke var kliss like de jeg har fra før, men jeg håper de i så fall har justert skoene til å bli enda bedre, om det går. De er sikkert gode. Og til halv pris av det jeg betalte for de forrige!

Da Kjetil og jeg var ute på tur i helga giret vi hverandre litt opp. Vi fikk lyst til å prøve å gå Trondheim-Lillehammer på nytt, men på kortere tid! Regnet litt på det og fant ut at vi burde klare å gå 40 mil på 14 dager. Vi kan jo ikke gå samme ruta på nytt uten forbedring. I fjor brukte vi 19 dager, inkludert en hviledag. Det blir nok ikke til at vi tar den utfordringen i år, men kanskje neste år. I år tror jeg faktisk det blir Femundsmarka og/eller Jotunheimen på oss. Hvordan vi skal legge opp turen er ikke helt sikkert enda, men vi vil i alle fall gå langt. Enten om vi går fra Trondheim til Femundsmarka, eller fra Dovre til Femundsmarka. Vi har to uker til disposisjon i første omgang, så har vi en uke litt senere også som vi eventuelt kan bruke på å bestige noen fjelltopper. Jeg gleder meg!

Ikke mange sånne fine vinterdager i Trondheim i år, men de få vi hadde klarte vi å nyte. (Dette bildet er fra januar, 2011.)

Er det vår på gang?

Endelig har jeg fått begynt på en ny bok. Brukte en god stund på å lese alle bøkene til Jo Nesbø og måtte ha en pause før jeg ble kjent med en ny etterforsker. Nå leser jeg "Hypnotisøren", av Lars Kepler. Jeg er godt i gang og følelsen av boka er i kroppen selv når jeg ikke leser. Typisk meg å lese masse når jeg først begynner. Eneste jeg vil nå er å lese. Boka anbefales hvis du liker krim.

I morgen er det søndag. Hundenes dag! Det er spådd fint vær og jeg har planlagt å gå langt med Fargo & Vilma før vi tar bilen og kjører til hundeparken. Kjetil må jobbe med en artikkel i morgen, som han skal skrive sammen med en professor. Noe elektronikkgreier. Ikke spør. Så det er fint jeg har boka mi & hundene, for jeg må nok underholde meg selv mesteparten av dagen i morgen.

Dårlig vinter i Trondheim i år, og våren sniker seg på. Det kan vi like!