Fargo kan selvfølgelig ikke bli med på en sånn tur, på grunn av ryggen, og på grunn av separasjonsangsten måtte en av hundene være hjemme og holde han med selskap. Vilma ble igjen hjemme, ettersom hun var med på fjelltur med pappsen sin forrige helg. Saga og Nellie ble altså med oss til toppen av Blåhøa, mens de andre to fikk være ute på verandaen hele dagen og ble luftet av en hyggelig nabo som også ga dem mat litt ute på ettermiddagen.
Det var en tjukk morgentåke da vi kjørte avsted mot Oppdal, men det ble finere og finere vær etterhvert som vi nærmet oss. Da vi parkerte bilen var det knallblå himmel og jeg måtte ta av meg jakka etter bare fem minutter på stien. Det var vindstille og helt perfekt for en dag i fjellet.
Turen skal ta 8 timer i følge ut.no. Det er da ikke inkludert pauser og diverse stopp for foto og så videre. De tidene som er nevnt der er dessuten beregnet av godt trente folk, så hvis ikke formen er så god eller man har med barn, bør man beregne å bruke noe lenger tid. Veldig greit å ha en sånn tid å forholde seg til, så blir det lettere å planlegge. Det begynner å bli mørkere om kveldene nå, så det gjelder å ikke somle med å stå opp når en skal på sånne turer. Jeg liker i hvert fall best å komme meg tilbake til bilen før mørket kommer. Det samme gjelder hvis jeg skal sove i fjellet. Jeg vil da helst få opp teltet før det blir mørkt.
Vi stresset ikke med å komme oss til topps, men stoppet og tok bilder rett som det var. Endomondo sier at vi brukte 3 timer og 34 minutter opp. Jeg stoppet Endomondo på toppen og vi skeiet ut med en skikkelig pause. Vi spiste og koset oss i sola, og snakket litt med andre folk som var lykkelige over å ha karret seg til topps den dagen. Saga og Nellie var slitne, men ikke så slitne at de ikke orket å tigge litt. Det var mye god nistemat i omløp der oppe, kan jeg fortelle!
Vi pleier som regel å ha med oss ekstra ull som vi tar på oss i pausen på sånne turer, men jeg hadde hørt at det hadde kommet snø på toppen, så vi bestemte oss for å ta med dunjakker i stedet for. Det var et smart valg. Vi frøs ikke i det hele tatt, og det gjorde en bra tur enda bedre. Saga har ganske tynn pels ettersom hun ikke har stått noe særlig ute i kaldt vær etter vi fikk henne, så jeg hadde med en fleecegenser (fra Ruff Wear) til henne som hun hadde på seg i pausen. Hun hadde nok klart seg uten, men hun er jo veldig søt med den da, og ettersom hun ikke hadde noe å ligge på var det nok litt greit at hun fikk hjelp til å holde på varmen likevel. Nellie har faktisk veldig bra pels, men det var ingen tvil om at hun likevel likte seg best på fanget mitt. Hun lager nemlig de søteste lydene når hun koser seg.
Etter en velfortjent lunsj satte vi avgårde ned igjen. Vi gruet oss litt, spesielt til det bratteste partiet. Det er en del løse steiner der pluss at sola hadde stått på og gjort snøen våt og glatt. I tillegg går vi jo med hunder og glatte fjellsko, og det er ikke alltid like praktisk i bratt terreng. Heldigvis gikk det bra. Hundene var flinke og vi var forsiktige. Solen fulgte oss helt til bilen og vi brukte 3 timer og 8 minutter ned igjen. Totalt altså godt under 7 timer, men vi hadde parkert bilen litt nærmere stien enn de som beregnet å gå helt fra Gjevilvasshytta. Jeg vil absolutt anbefale at andre som skal gå denne turen gjør det samme. 23 kilometer er absolutt langt nok, og det var godt å slippe å gå den lange grusveien tilbake til hytta.
En av de beste turene i mitt liv, sa jeg da vi satte oss i bilen, og så tenkte jeg at det sier jeg ofte etter jeg har vært på tur. Det betyr i hvert fall at turen var kjempebra og at jeg anbefaler den til alle som vil oppleve naturen og bruke kroppen sin. Denne turen er krevende først og fremst fordi den er lang, men egentlig er det en tur de fleste kan mestre.
Takk for turen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar