Da vi skulle gå Trondheim-Lillehammer i 2010 var hele poenget at vi skulle bruke det utstyret vi hadde. Kjetil var fortsatt student og vi hadde ingen oppsparte midler som vi kunne bruke på nytt utstyr. Vi kom til Hjerkinn og ikke lenger, men at vi i det hele tatt kom oss til Hjerkinn er nesten et under. Vi hadde ingen erfaringer med godt utstyr, tydeligvis, og det viste seg i 2011. Da la vi nemlig ut på samme turen igjen, men med nytt utstyr som vi hadde lest om på forhånd, før vi kjøpte det. Vi visste at vi ikke kjøpte brask, men det er utrolig mye bra utstyr å velge mellom på markedet, så om vi hadde valgt riktig i forhold til vår smak og vårt behag, det ville først vise seg da vi fikk prøvd ut utstyret på en ordentlig langtur.
Det er lett å si hva som gjorde at vi måtte bryte på Hjerkinn første gangen vi la ut på denne turen. Vi kom nemlig ikke langt opp i gata før vi måtte stoppe og teipe. Sekkene gjorde rett og slett vondt. Skoene også, men sekkene var faktisk så vonde at vi mistet følelsen i hoftene og litt nedover lårene mens vi gikk. Den første etappen ble Sjetnemarka-Øysand. Og det er ikke lange stubben. Under to mil i hvert fall. Så med 20% av kroppene dekket med sportsteip og gnagsårplaster ankom vi Øysand Camping, hvor vi satte fra oss de alt for tunge, feilpakkede sekkene for sikkert tyvende gangen den dagen. Men nå skulle de få stå til dagen derpå. Jeg angrer på at vi ikke veide sekkene før vi la i vei, for bare det at vi bar med oss 15 kilo med hundemat er for meg i dag en så utrolig latterlig og skremmende uerfaren ting å gjøre, at jeg blir helt flau. Men alle lærer etterhvert. Noen glemmer kanskje fortere at de en gang var uerfarne, men jeg syns det er viktig å huske på akkurat det. Jeg tror man blir mer ydmyk av det, samtidig som jeg tror man får et mer åpent sinn for at man fortsatt har mye igjen å lære. Jeg er i hvert fall langt i fra utlært og gleder meg til vi for tredje gang skal legge ut på samme tur, fra Trondheim til Lillehammer. Vi var så fornøyde med utstyret som vi kjøpte inn til turen i 2011, hvor vi faktisk kom helt til Lillehammer, at vi ikke trenger å oppgradere noe på grunn av kvaliteten i hvert fall.
Her er mine topp 3, som gjorde de helt store forskjellene på turene i 2010 og 2011:
3. plassen går til teltet vårt! Vi oppgraderte fra et komisk Biltema-telt til Fjellheimen 3 Camp, fra Helsport. Og snakk om oppgradering! Fra et tungt Biltema-telt hvor man måtte slå opp innerteltet først (!) til dette relativt lette teltet fra Helsport som holdt i alt slags vær, og som nesten ikke tok plass i sekken en gang! Etter denne nye erfaringen så tror jeg ikke jeg ville tatt med meg det først nevnte teltet på festival en gang. Fjellheimen 3 Camp er ypperlig for 2 voksne. Litt trangt ble det med to relativt store hunder i tillegg, men det går faktisk. Og selv med to store sekker i forteltet er det fortsatt plass til å koke kaffe på primusen der. Tror ingen ikke liker dette teltet.
2. plassen går til fjellskoene mine! Fra å plastre etter bare 15 minutters gange i 2010, gikk jeg helt fra Trondheim til Lillehammer det neste året (40 mil) med kun ett eneste lite gnagsår, og dette hadde jeg i mindre enn tre dager! Jeg hadde gått cirka 50 mil med skoene før vi la ut på turen, og i tillegg hadde jeg dempesåle i dem. Jeg anbefaler Crispi Besseggen på det sterkeste!
1. plassen går til sekken min! Det var som å ha krem på ryggen! Etter den første turen hadde vi så klart kjøpt inn masse sportsteip, for vi visste jo ikke at det gikk an å få kjøpt sekker som fortsatt sørget for at blodomløpet var i gang, og som ikke gnagde og spiste seg innover i hudlaget! Men det gjorde det altså! Jeg gikk for Trollhetta Lady 75 l, fra Bergans, og har ikke angret et sekund. Jeg er 171 cm høy, men med kort overkropp og smale skuldre. Sekken satt som et skudd, og jeg gleder meg til å pakke den (riktig) til langtur om et par måneder.
Nei, vi trenger ikke mye nytt denne gangen, men vi har fått to hunder til siden sist tur, og vurderer et nytt telt. Gjerne en større versjon av det vi har, og gjerne av den superlette utgaven. Helsport har akkurat kommet med det, og det ser bra ut. Det er så nytt at det ikke finnes mange omtaler å oppdrive, men jeg har sett at det har vunnet tester, og det i seg selv lover jo godt, selv om jeg ikke stoler blindt på disse. Vi vil jo så klart lære hundene til å sove ute, men vi liker faktisk å ha dem i teltet også. Jeg har spurt litt på Fjellforum, og fått noen gode oppstallingstips for hund på fjellet, så vi kommer til å ha med utstyr til dette også.
En annen ting som vi trengte til turen i år er flere pakkposer. Vi hadde med noen stusselige saker i 2011, som vi trodde var kjempebra de tre første dagene, men så ble det hull i alle sammen. For tynt stoff. Samme produsent, Sea to Summit, har solide pakkposer i tykkere materiale, og disse er knallgode! Vi fikk en i gave etter at vi fullførte turen for to år siden, så disse trengte vi ikke å tenke lenge på da vi så at Komplett Fritid hadde tilbud på akkurat disse for et par uker siden. Jeg bestilte en hel haug. Takk igjen for gaven, Maia og Fredrik!
Gleder meg til langtur!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar