søndag 24. februar 2013

Prøver meg med video!

Vi har som regel ikke noe særlig lyst å dra hjem igjen når vi først har kommet oss til Os. Jeg ender som regel opp med å ville flytte dit, og i hvert fall være der mye lenger enn bare et par dager. At vi må dit snart igjen er i alle fall sikkert. Det er utmerket å gå på ski der!

I går dro vi fra Buvika og rett i skisporet. Det ble 17 kilometer i en løype som ikke var kjørt opp på en god stund. Det går greit det, men det er vanskelig å ploge i nedoverbakkene, syns jeg. Lett for at skiene henger seg opp, og da er det fort gjort å gå på fleisen. Jeg kan ikke skryte på meg at jeg og Marit Bjørgen har mye til felles når det gjelder skigåing, bortsett fra humøret. Hun er som regel blid og glad, og det er jeg og. Særlig når jeg er på skitur! Jeg hadde en serie med fall på lørdag hvor jeg lo så snørra spruta! Det er jo umulig å komme seg på beina når man har havnet i djupsnøen, og når Fargo bykser til og vil trekke hver gang jeg er halvveis oppe igjen, da er det vanskelig å stokke lemmene! Det må ha vært et særdeles komisk syn.. Kjetil hadde også en episode hvor han lo seg skakk ihjel! Jeg kjørte ned en bakke før han, og syns han brukte forferdelig lang tid! Jeg ropte og spurte om alt var ok, og han svarte ja. Da han endelig kom seg ned bakken med Nellie og Vilma i fullt firsprang, kunne jeg tydelig se at han bar preg av fallet. Snø over alt! Jeg trodde kanskje det var noe galt, men så hadde han bare ligget der oppe med latterkrampe! Så da er det heldigvis ikke bare meg. Regelen er ikke enkel, men jeg må prøve å følge den. Ikke begynn å le! Når jeg ler blir knærne mine til gelé, og da går jeg rett på hodet!

I dag ble det faktisk ingen knall og fall! Vi sto opp tidlig og valgte å dra til en løype som ble kjørt opp i går, og som skulle kjøres opp i dag igjen. Klokken ni var vi på plass. Det var ikke akkurat mange der, og vi hadde løypa stort sett for oss selv. Dette er nok favorittløypa vår! Den var langstrakt og oversiktlig. Knallbra for de som har med seg hund. Veldig greit å følge kartet som var plassert ut underveis, og vi endte til slutt på 23 kilometer. Turen startet ved Nansenhytta og gikk forbi Setersjøen. Vi slo sammen rød og blå løype, for vi ville ha litt lengde på turen. Nellie imponerte nok en gang, og så faktisk ikke sliten ut når vi var ferdige! Fargo var lang i maska, men ikke fullt så sliten som sist helg. De er lette å trene kondisjonen på, de hundene. Kjetil hadde stort sett Nellie og Vilma, og jeg hadde Fargo. Måtte bytte på litt innimellom, for morro skyld, og de siste kilometerene hadde jeg Nellie. Det var kjempegøy! Nå gleder vi oss virkelig til å få hund nummer fire!


Neste gang skal jeg prøve å holde mobilen riktig vei når jeg filmer, for de ble så små da jeg snudde dem.

video

video


Håper jeg blir bedre til å filme etterhvert.
Takk for turen!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Følgere