Valp

Jeg sitter på kjøkkenet med et skikkelig morgentryne og kaffe i koppen. Jeg har egentlig bestandig likt å ha stått opp tidlig, men ikke alltid gjort det. Etter jeg begynt å jobbe på St. Olavs Hospital i 2022, har det blitt mer og mer av det. På en arbeidsdag står jeg opp 04:45. Da rekker jeg alt jeg skal og mer til. En halvliter vann og to kopper kaffe, hundekos og lufting. Det er lettere på mandag hvis jeg har tilnærmet samme rutine i helgene, men siden jeg er våken litt lenger når jeg har fri, sover jeg tilsvarende lenger også. I dag stilte vi klokka, så jeg følte på fleisen at klokka var 6 da jeg sto opp, men klokka hadde stilt seg selv og viste 7.

Jeg har nå skummet gjennom nyheter, drukket kaffe, luftet Saga og gitt henne medisin. Hun får Previcox hver dag, som fungerer godt sammen med sprøyten hun får én gang i måneden. Nellie og Vilma fikk samme cocktail, som gir en smertestillende effekt for hunder med vondter det ikke er stort annet å gjøre noe med. Få bivirkninger og stor effekt gjør at vi absolutt syns det er verdt å bruke penger på.

Til uka blir det avgjort om vi henter en valp i mai eller ikke. Kjetil kan være mer fleksibel med hjemmekontor enn jeg, men vi har begge spurt arbeidsgiver om å få tilpasset arbeidsdagene i en periode. Jeg har spurt om jeg får flyttet 3 uker med ferie til juni, så vi har ferie etter hverandre. Spent på om jeg får godkjent dette på så kort varsel, men verdt å prøve. Kjetil tror det ordner seg uansett.

Spennende da, med ny valp! Vi vet litt hva vi går til, da vi hadde Vilma fra hun var valp. De tre andre kom da de var 5 mnd (Fargo) 9 mnd (Saga) og 2-4 år (Nellie). Alle fire har lært oss masse, men vi kan ikke tenke at dette kan vi og at nå blir det lett med valp. Et nytt individ må behandles som et nytt individ, ikke som det forrige, for det kan bli helt feil. Kanskje trenger det nye individet helt andre grenser og aktiviteter. Det finner vi ut av etterhvert som vi blir kjent med henne, men fordi vi har vi mer kunnskap nå, så blir det nok lettere å tilpasse seg underveis, og jeg håper vi får det til denne gangen også. Det viktigste er at vi får en snill og hyggelig hund. En som liker å være sammen med oss, en som er leken og kosete, som trives på tur, i telt og på hotell, som ikke bjeffer på alt, men som oppfører seg som vi ønsker. Aller helst ønsker vi at den skal kunne være hjemme alene uten å være i bur, sammen med Saga. Dette er målene, og vi har trua.

Hyggelig med valpetanker, for jammen er det trist å ha mistet både Vilma og Nellie på så kort tid. Vi vil aldri glemme dem.

Vilma, Saga og Nellie. Verdens hyggeligste hundegjeng!