Kjetils rapport fra isfisketuren!

Vi er nå trygt tilbake fra isfisketuren, og har begynt i hverdagslivet igjen! Sju dager ble tilbrakt i Brungmarka sør for Selbusjøen sammen med en god kamerat. Jeg hadde med Fargo og Vilma, og han hadde med sin hund, Rora. Den opprinnelige planen var å slå opp en lavvo som en hovedleir, og deretter ta en lengre rundtur over noen dager hvor vi skulle prøve lykken i flere vann og sove i et mindre telt underveis, men i det Fargo uten det minste spor av blygsel påpekte tydelig og høylytt at turkameratens tispe hadde igjen litt av løpetiden sin ble denne planen raskt modifisert. I stedet slo vi bare opp lavvoen og holdt oss rundt der under hele oppholdet, men turen ble ikke noe dårligere av den grunn! Leiren ble slått rett ved Østringen, en drøy mil fra parkeringsplassen på Brøttem når man går den lange ski-og-pulk-vennlige veien opp.

Turen holdt på å starte med et ganske dårlig utgangspunkt. Den uåpnede og nyinnkjøpte bensinkannen vi hadde i pulken viste seg nemlig å lekke litt, men heldigvis var det ikke mye, og det gikk kun utover helt ubetydelige småting som raskt tørket opp, og mat til folk og dyr slapp uskadd unna. Det dreide seg om alkylatbensin til primusbruk, og kanskje nettopp derfor slapp vi også unna varig bensinlukt. Brungmarka er full av gammel, død og tørr furu, noe som egner seg aldeles ypperlig til bålved, men vi tok likevel med bensin for å kunne lage mat og kaffe uten å være avhengig av å tenne bål til stadighet, og for å ha muligheten til få litt lunk i lavvoen på kvelden med primusene. Tidligere har vi stort sett benyttet parafin, men fordelene med bensin i forhold er at det har en høyere energitetthet, slik at man får mer varme for samme volum og vekt, og at man slipper å forvarme primusen med enda et brennstoff, som for eksempel rødsprit. I fremtiden blir det nok bensin eller gass det kommer til å gå i, ettersom jeg egentlig ikke kan se noen fordeler med å bruke parafin i stedet.

Vi hadde stort sett bra vær hele turen! Sol enkelte dager, overskyet med fin temperatur andre dager, og én dag med nok kald blest til at vi stort sett holdt oss i lavvoen. Vi fisket ikke like intenst som i fjor, men fikk likevel en del fisk. Alt var ørret tatt på mormyshka med maggot, og selv om vi hadde et svakt håp om å få røye – det påstås av grunneierlaget å være røye i enkelte vann, men foreløpig ser ingen ut til å vite hvilke – var vi godt fornøyd. Fisken ble tatt i Østringen og i Sandavatnet, og det var fin størrelse på en god del av de, uten at de virkelig store ruggene lot seg lure. Disse vannene må nok testes på noen dags- eller helgeturer til sommeren også!

På turen fikk jeg testet trekkselen og kjørestrikken til Ruffwears Omnijore trekksystem. Original Doggear sendte oss et sett til både Fargo og Vilma, men Fargo sin sele var dessverre for liten, og siden vi ikke rakk å bytte den før vi dro fikk han bruke en gammel trekksele fra Kennel i stedet. Det var nesten like greit, for da fikk jeg et tydeligere sammenlikningsgrunnlag. Jeg kan ikke uttale meg om kjørebeltet enda, ettersom jeg festet kjørestrikken direkte i pulkhempene på ryggsekken, noe som fungerte helt fint selv om man mister hurtigutløsningsmekanismen. Det jeg har lagt merke til med selesystemet på kløvene fra Ruffwear er at de har en tendens til å skli opp noe i innstillingene når man bruker de til trekking, så jeg var spent på om det samme skulle gjelde denne rene trekkselen, men det gjorde det ikke. Når man har stilt selen inn riktig så ser den ut til å forbli slik. En annen ting jeg likte var festekroken i kjørestrikken. Denne var stor og solid, og var lett å operere selv med tykke votter på hendene. Foreløpig er vi veldig fornøyde med Omnijore, og vi kommer nok tilbake med en grundigere rapport etter mer omfattende testing av hele trekksystemet på både Fargo og Vilma.

Turen var en kjempesuksess, og vi gleder oss allerede til neste gang!

Hilsen Kjetil!