Takk for alle fine turer, Fargo.

Nå er ikke Fargo hos oss lenger.. Han har slitt med sterk separasjonsangst helt siden vi fikk fra Foreningen for Omplassering av Dyr, for ti år siden. Angsten hans ble verre etter jul. Oppklorte dører og søppel utover kan vi leve med, men tisset er problemet. Vi må kjøpe oss ny seng nå, for den har han nettopp tisset ned. En hel kortside og en halv langside var gule av tiss. Vi hadde han på riktig side av grinda, og jeg var bare borte i 45 minutter, men han fikk panikk og åpnet alle dører og fant seg noe å sette den betryggende gode lukta si på. Hadde han "bare" tygget hull i den, så kunne den stått, men vi kan ikke ha en seng full av tiss. Vi har hatt det sånn, av og på, i 10 år. Nå klarer vi ikke mer, og det er ikke hyggelig å være Fargo heller, med så mye angst. Har ikke ord for hvor trist dette er, og jeg blir ikke helt enig med meg selv om det er greit å avlive pga. dette, men jeg vet med meg selv at terskelen vår er skyhøy for å avlive, og jeg vet at vi har gjort alt vi kan for han. Over ti år med Fargo har vært mye frustrasjon, men såklart mest glede.

Savner deg for alltid, Fargo.