Endomondo!

Rett før ferien begynte jeg å bruke Endomondo på telefonen. Det er å anbefale! Man kan se på kartet hvor man har gått, hvor mange kalorier man har brent og selvfølgelig hvor langt man har gått. Pluss flere ting. Jeg syns det er greit å vite hvor langt jeg har gått i alle fall, og så er det fint å vite hvor lange de forskjellige rutene våre er, så vi vet hva vi legger ut på. I dag hadde vi lyst til å gå ca. en mil og da logget jeg meg bare inn på Endomondo og fant en rute vi hadde gått tidligere som var litt over en mil. Perfekt og veldig motiverende! Det eneste som er litt rart er at den viser litt andre avstander enn GPSen vår. Vi har en Garmin som sier at vi har gått lenger enn Endomondo sier. Jeg har for eksempel målt at det er en mil til jobb, mens den lengste ruta til jobb med Endomondo i lomma er på 9.40 km. En annen rute er på litt over 8 km. Lurer på hvem av dem som er unøyaktig..?

I dag har det regnet for det meste. Jeg har begynt å glede meg til høsten. Akkurat når vi var ute og gikk var det faktisk opphold, så heldige med den! På de tre årene vi har bodd i Trondheim, så har vi alltid hatt noen fine høstdager. Kanskje det er kompensasjon for en som regel særdeles dårlig sommer. Håper uansett at vi får de fine høstdagene i år også. Det er så deilig å gå tur i litt kald, frisk luft og med sol på himmelen. Man klarer å gå lenger fordi man ikke smelter i varmen, og etterpå er det ekstra deilig å komme inn i varmen, lage seg mat og drikke kaffe, krype inn i et ullpledd og sette på en passe skummel film når det begynner å bli mørkt ute..

Bildet under her er av Fargo på en tur som han og jeg var på i Lillehammer. Den turen husker jeg veldig godt. Dagen min var i utgangspunktet ikke av de beste, men jeg hadde fri fra jobb og solen sto høyt på himmelen. Klart vi måtte ut på tur. Vi valgte å gå en lang runde hvor vi fulgte kulturstien på Fåberg et stykke, og når vi kom til et lite kryss i skogen hvor man kunne velge å gå til høyre eller venstre, bestemte vi oss for å utforske den retningen som vi ikke hadde gått før. Vi gikk på en opptråkket sti langs et jorde og kom til slutt til en liten gård. For meg var det rene idyllen, nesten som tatt ut av et eventyr. Det var hester der, kuer med kalver som lokalavisa var og tok bilder av, geiter, kattunger som lekte i trær og busker og en gammel trofast schæferdame som absolutt ikke hadde noe i mot å få besøk av Fargo og meg. De som bodde der var trivelige og vinket oss ned fra stien. Jeg fikk kose med alle dyrene og snakke med hyggelige mennesker. Dagen ble rett og slett strålende bra! Kjempehyggelig å møte så koselige mennesker, og dyr får meg jo alltid i bedre humør. Det har blitt mange turer innom den gården i ettertid, og det er ikke alltid jeg møter folk der, men dyrene er jo der. Da vi var i Lillehammer i forrige uke var vi også innom, og da hadde de små geitekillinger! Jeg smeltet..