Det var stekende sol og knallblå himmel hele dagen og det var deilig på vei opp på fjellet, men på vei ned igjen tok ettermiddagssola ekstra på der vi klatret nedover i steinrøysa, så jeg endte med å putte hele hodet under vann i bekken som rant ved siden av oss. Det var akkurat det jeg trengte, for hodet kokte. Da vi endelig kom fram slo jeg opp teltet med det samme. Det var masse mygg, knott og klegg og jeg ble nesten helt oppspist enda så rask jeg var. Etterpå fikk Saga mat og jeg laget meg en viltgryte fra Real Turmat. Som vanlig gikk alle de andre hyttegjestene inn og spiste sin treretters.
Neste dag sto vi tidlig opp. Jeg spiste frokost og laget matpakke, mens Saga sto bundet ute på tunet. Det var en del andre hunder der faktisk, men Saga oppførte seg eksemplarisk. Jeg er glad vi hadde med telt, for det er bedre å ligge i et myggfritt telt med hunden sin, fremfor en hytte med folk som snorker, bikkjer som piper og mest sannsynlig et par mygg som har sneket seg inn før døren ble lukket. Hørte ved frokosten at det var noen som ikke hadde fått sove på grunn av snorkende mannfolk. Og enda så mange folk som det var der, så var det bare to telt. Mitt og et annet par som gikk trekanten med hunden sin, James. James er en stor og brun Flat Coated Retriever som Saga ble stupforelsket i med en gang.
Etter frokost la vi ut på tur. Topptur. Vi så Snota i det fjerne og det virket faktisk som om det skulle ta en evighet å ta seg opp dit, men det gikk forbausende greit. Det er en 8 timer lang tur, hvor man bruker 5 timer opp og 3 timer ned igjen. Det stemte ganske bra med tiden vi brukte.
Saga var utslitt da vi kom på toppen og la seg rett ned i solen og slappet av. Jeg tok noen bilder, kokte meg kaffe og spiste maten min. Utrolig deilig å bare ha med en lett dagstursekk! Hadde sikkert under 2 kilo på ryggen den dagen. Det gjorde turen mye lettere.
Hele veien opp på Snota gruet jeg meg til å gå ned igjen med Saga, men det skulle vise seg å ikke bli noe problem i det hele tatt. Hun var kjempeflink! Ser ut som hun begynner å forstå at hun faktisk må vente på mamsen sin når vi går i steinur. Og all snøen vi måtte over ble heller ikke noe problem. Jeg så liksom for meg at hun skulle hive seg på rygg og suse rundt som hun pleier, men hvis hun hadde gjort det kunne hun dratt meg med nedover, og det kunne blitt stygt. Jeg syns det er ekkelt å gå på sånn snø. Man vet ikke hvor tykk den er og man vet ikke hva som er under. Jeg gikk faktisk gjennom snøen med hele venstrebeniet en gang, men kom meg lett opp igjen. Heldigvis.
En 8 timer lang tur i fjellet tar på kreftene. Vi var veldig slitne begge to etter denne turen, og det var utrolig deilig å komme fram til hytta igjen. Jeg er kjempeglad for at jeg tok denne toppturen og det kan nok hende at jeg vil gå den igjen, men da helst i litt kjøligere vær. Det er liksom ikke lov til å klage når sola først er framme, men jeg sier alltid at det er perfekt å gå i fjellet når det er et lett skylag på himmelen, for stekende sol gjør det så utrolig mye mer krevende å gå. Men det gikk bra selv om det var så varmt. Både for Saga og meg. Hun vasser jo ut i alle bekker og elver vi går forbi, og det er myrete flere steder også, så da får hun kjølt seg ned med jevne mellomrom. Bare jeg som ikke hadde badet enda..
Neste og siste dag var planen å gå Svartådalen tilbake til Jøldalshytta. Det gjorde vi. Jeg hadde gledet meg til denne turen, for jeg elsker Svartådalen. Det er så grønt og frodig der, og jeg tror ingen fjellheim er like fin som Trollheimen. Jeg er helt solgt. Sola varmet ikke noe mindre denne dagen, men det er litt mer skygge å oppdrive i en dal, og det gjorde underverker. I tillegg til litt skygge kastet jeg alle klærne og hoppet i elva da sola stekte som mest. Det var akkurat det badet jeg hadde gått å drømt om i to dager! Kaldt fjellvann over hele meg! Saga lurte nok på hva jeg drev med, særlig da jeg gispet etter luft fordi vannet var så kaldt. Hun hoppet i hvert fall ut i vannet og så på meg med et tvilsomt blikk. Etter badet gikk vi videre, fant et sted å spise matpakken og nøt siste dagen uten å stresse.
Slår i hjel tid ved å studere kart på Jøldalshytta.
Saga møtte James på Jøldalshytta. Lykkelig da hun fant han igjen på Trollheimshytta neste dag.
Masse sau = drahjelp.
På vei mot Geithetta til venstre. Trollhetta ligger til høyre og Svartådalen i mellom.
Saga koser seg i sola.
Vel oppe på Geithetta. Svartådalen i bakgrunnen.
Her er Saga på Geithetta med Snota i det fjerne.
Sjelden alene i fjellet på sånne fine dager, og det har sine fordeler.
Lunjspause på Geithetta, mens vi ser morgendagens turmål i det fjerne..
På tide å komme seg ned igjen.
Her er det brattere enn det ser ut som.
Her har vi kommet et stykke på vei opp på Snota. Hardt å gå i død snø, men ned igjen gikk det mye lettere.
Endelig på toppen! Litt av en utsikt!
Saga var ikke så interessert i å se seg rundt.
Hun har blitt flink til å porsjonere ut energien sin på tur, og hviler når hun kan.
Stor og fin varde.
Saga sine labbespor i snøen på vei ned igjen. Vi gikk så snøen sprutet og begge ble avkjølte.
Så grønt er det faktisk i Svartådalen.
Det var flere fine steder å bade, for dem som tørr.
Saga vil ha tilbake pinnen sin.
Turens siste matpause.
Bildet er tatt bakover. På vei ut av dalen og en liten time på grusvei tilbake til Jøldalshytta.
Denne grusveien varte i en liten evighet. Jeg feiret med en kald pils da jeg kom fram. Jeg måtte uansett vente en times tid før jeg gikk den siste timen ned til parkeringsplassen for å møte Kjetil.
Ku som passer godt på kalven sin. Saga var ikke akkurat frampå.
Endelig framme! Pils til meg og klapp til Saga.
Gradestokken på parkeringsplassen viste 27 grader i sola klokka sju på kvelden, så den må ha vært rundt 30 da vi vandret rundt i fjellene.
Takk for enda en fjelltur, Saga!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar