17. mai dro vi nedover til Lillehammer. Saga var såklart med, som hun alltid er. Få biler på veien og strålende vær. Vi ble bedt på grilling med familie hos min svigerfar, og så sov vi der til neste dag. Som alltid er det mange vi gjerne skulle besøkt når vi først er der, men denne turen handlet selfølgelig mest om å hente Rubi.
Det er en 5-timers kjøretur fra oss til Lillehammer, og videre er det 3,5 timer til gården Rubi kommer fra, som ligger i Telemark. Altså 8,5 timers kjøring hjem med valpen. Saga har ingen problemer med bilkjøring, så det er veldig fint å ha henne med, også for valpen sin del. Vi var veldig spent på akkurat det, nemlig. Valp vi ikke kjenner på en så lang kjøretur. Enn om hun blir redd og bilsyk og hater å kjøre bil de neste 14 årene..
Som regel er all bekymring til ingen nytte. Også denne gangen. Heldigvis! På én måte hadde det vært praktisk å kjøre helt hjem og ikke forvirre valpen med så mange nye steder, men det hadde vært mer ødeleggende med lang biltur, om hun ikke likte det, så vi booket overnatting på en hytte i Jotunheimen. Det var akkurat halvveis, og viste seg å være en plan som var midt i blinken! Rubi, som tydeligvis blir trøtt av å kjøre bil, sov nemlig hele veien til Jotunheimen! Kun de siste minuttene var hun litt mer våken. Det gikk liksom akkurat! Flaks!
Vi ble veldig lettet over at bilturen gikk så knirkefritt. Spent på om det skulle bli like enkelt neste dag.
Rubi fikk hilse på Saga med det samme, på gården sin, i trygge omgivelser. Hun synes Saga var litt skummel, men det kom seg fort! Allerede første kvelden var Rubi mye tryggere. Akkurat det var vi ikke bekymret for i det hele tatt, for Saga er veldig glad i andre hunder og god med valper. Hun forstår at de er unge og har selv et stødig og godt kroppsspråk. Fun fact: Saga er faktisk verdens beste hund!
Overnattingen på hytta gikk kjempefint. De lå på hver sin madrass, på stuegulvet. Rolig sted, med få folk, mye fuglekvitter og et stort område for hundene å utforske. Rubi ble fort trygg på Saga under oppholdet. Neste morgen fikk hun herje seg sliten til vi skulle dra, som nok var ganske avgjørende for hvordan bilturen ble. Da vi skulle dra tenkte jeg at Rubi kan være bak i bilen med Saga, i stedet for på fanget mitt. Fungerte kjempebra! De sov om kapp i 4 timer, kun avbrutt av to tissepauser.
Vi hentet altså Rubi lørdag 18. mai, sov på hytte til den 19. og kom hjem samme dag. I dag er det 21. mai, og vi har begge hatt fri frem til nå. Rød-dag i går og vanlig fri i dag.
Det er mye å passe på. Hun er en skikkelig tøysejente med masse energi. Den første natta sov hun, men natt til i dag hadde hun litt problemer med å roe seg. Vi gleder oss til vi kjenner henne litt bedre og har funnet en rytme som passer. Hovedfokuset nå er å gjøre henne stueren, lære henne å slappe av og å bite på de riktige tingene, altså lekene hennes. Viktigst av alt, lære henne å respektere oss og Saga. Rubi er nederst på rangstigen.
Saga er som sagt god med andre hunder, men jeg hjelper henne likevel når Rubi kommer busende bort til henne. Jeg fant dette på nett, som bekrefter at det er riktig å hjelpe senioren:
"- Read your older dog: How do they feel about the puppy? Can you seem them getting annoyed, tense, trying to get away? Advocate for them and remove the puppy (most likely) very frequently. This will show your older dog you are aware of their feelings AND you can start to show puppy boundaries through cause and effect (obnoxious pup = no play. Tense old dog = move away).
The more your older dog sees you taking the reigns and making the puppy listen, become more predictable, and respectful, the more gracious they will be that you are their leader. Both puppy and older dog will find trust, predictability, and respect for you because you are helping them be a calm, respectful, and peaceful existing pack." Kopiert fra taketheleadk9training.com
I morgen er det onsdag, og begge skal på jobb igjen. Vi jobber 100%, begge to, men Kjetil kan heldigvis ha hjemmekontor. Ellers hadde dette aldri fungert. Jeg skal ta ut feriedager på mandager og tirsdager fremover, og det er til stor hjelp. Vil si det er det aller beste med å jobbe på sykehuset, at sjefen min er villig til å legge til rette med fridager og ferie på denne måten. Stort pluss.
Vi har hatt valp sammen før, men de to, Vilma og Rubi, kan egentlig ikke sammenlignes. Vilma var virkelig lett å ha med å gjøre. Ingen av oss kan faktisk komme på en eneste rampestrek som hun sto bak, enda hun også hadde masse energi og kom fra hundekjørere. Vilma var virkelig intelligent og super. En morsom historie er da hun desverre knakk en tå i lek med andre hunder på slaps som hadde fryst til is. Vi tenkte at det var det verste tidspunktet for noe sånt, siden hun var ung og trengte å få utløp for energi. I stedet måtte vi holde henne i ro til tåa hadde grodd. Vi fryktet at hun da kunne legge til seg uvaner ved å få ut energien gjennom å utføre rampestreker hjemme, som satte seg og ble til uvaner, men nei da! Vilma lå i sofaen og så på Animal Planet til tåa var leget og vi kunne ta henne med på turer igjen. Helt utrolig. For en hund. Savner henne veldig mye.
Nå er Rubi straks ferdigladet her, så da skal hun ut å tisse med det samme. Ikke et eneste uhell inne enda! Det er fordi vi passer på. Alt vi gjør i starten her nå, har veldig mye å si for fremtiden. Vi skal gjøre vårt beste og håper det er bra nok.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar