Bli kjent med seg selv, del 472..

Jeg må le. Enn at vi trodde vi skulle kunne leve uten hund en stund! Mange har spurt oss om hva vi skal gjøre når hundene ikke er her mer. Jeg har ikke klart å forestille meg det i det hele tatt, tydeligvis. En liten pause fra hund kanskje, for å reise litt, har jeg svart. Kjetil var enig.

Var ikke så enkelt gitt! Kjetil var enig i det og.

Først hadde vi fire hunder. Da vi mistet Fargo, hadde vi hele 3 igjen. Da vi mistet Nellie, hadde vi to igjen. Nå, bare én. Nesten null! Det er tomt og kjedelig her. Aldri kjent på denne følelsen før, så vi visste ikke hvordan vi skulle reagere. Før nå.

I midten av mai skal vi hente valpen! Avtalen ble spikret i går. Det gleder vi oss til, og vi håper at Saga syns det blir trivelig, ikke bare slitsomt.

Saga blir hele 12 år i mai, men er fortsatt med på lange turer. Turene er nøye planlagt med ekstra smertestillende før bratte turer, og hviledager innimellom. Hun er stabil og det ser ut for meg som at rutinene fungerer. De bratte turene går i variert terreng, og de får hun først og fremst for å bevare muskelmassen i bakparten.

Saga virker glad og fornøyd, både på tur og etter tur. Hun er litt dårlig til å spise. Har alltid vært det, men etter tur spiser hun stort sett godt.