Snaaart bursdag!

Snart kommer Kjetil og biskene tilbake fra isfisketur og det gleder jeg meg til! Katten gleder seg ikke, for den har elsket å være det totale midtpunktet i en hel uke. Jeg lover å smiske litt med henne innimellom, selv om jeg kommer til å være ganske så opptatt med å susse på hundesnuter fremover. Det blir fint med litt liv i leieren igjen. Nok en gang har jeg fått bevist at et liv uten hund er dønn kjedelig og absolutt ikke noe for meg.

Snart har jeg bursdag, og jeg blir faktisk 30 år denne gangen! Noen spør om jeg gruer meg, og noen lurer på hvordan jeg tror det vil føles å bli 30. Jeg må virkelig si at jeg kunne ikke brydd meg mindre. Alder er bare et tall. Kjetil syns jeg er rar som bare har ønsket meg ullundertøy, og venninnene mine syns jeg bør ta meg en real fest. Jeg tenker at ullundertøy er digg og at festen kan jeg ta senere. Jeg har nemlig heller lyst til å rømme byen. Det er tross alt min dag og da får jeg gjøre som jeg vil. Heldig for meg, og heldig for Kjetil, så ville han akkurat det samme som meg, så da leier vi oss en bil, pakker varme klær og skiutstyr, og kjører til et sted med betraktelig bedre vinterforhold enn det Trondheim har å by på. Vi skal til Os! Værvarselet sier at det skal snø masse der fremover og at det er akkurat passe mange knitrende minusgrader. Jeg gleder meg til å fryse på rumpa, få roser i kinnene, drikke kakao med Kjetil og leke med hundene i snøen. Kan ikke tenke meg en bedre måte å feire bursdag på! Hurra, hurra, hurra!

Endelig fikk pus levet ut drømmen om å bli fotomodell.