Kennelen lå en times kjøring nordover fra oss, men vi skulle uansett den veien, så det var ingen omvei. I siste liten bestemte vi oss for Nord-Norge. Det var værvarselet som avgjorde. Bilen og tursekkene ble pakket dagen i forvegen og vi var klare som egg på avreisedagen.
Etter at hundene var levert på kennel i Hegra kjørte Saga, Vilma, Kjetil og jeg videre nordover. Planla litt halvveis at første etappe skulle ende i Mosjøen, men Kjetil var ivrig og ikke altfor trøtt, så vi endte opp i Fauske. Ikke et veldig sjarmerende sted, men vi misset avkjøringen til Rognan, som jeg mistenker er mye finere. Det ble som det ble. Det hadde blitt ganske sent og vi gadd ikke kjøre rundt for å finne teltplass, så vi slo ned setene bak og sov i bilen. Fungerer greit, men telt er absolutt å foretrekke.
Neste dags destinasjon var Tromsø. En by jeg hadde gledet meg til å besøke. Vi kjørte og kjørte, og da vi kom fram var det blitt litt for sent igjen, så vi sov nok en natt i bilen for å spare tid og få mer søvn. Neste dag var det spådd litt gråvær og tåka lå tett om toppene i Tromsdalen. Tromsdalstinden utgikk. Vi gidder ikke å gå opp på et fjell og få null utsikt. Vi tok oss i stedet en tur inn i Tromsø by, men det kilet ikke akkurat i magen. Vi ville til fjells, ikke gå i butikker med to hunder på slep. Vi endte opp på biblioteket, fikk ladet telefonene våre og funderte på om vi skulle gå Tromsdalstinden neste dag hvis været var bra. Det ble ikke så bra vær. Fortsatt tåke. Ettersom vi bare hadde ti dager på oss og det går med veldig mye tid til kjøring, fant vi ut at vi skulle sette snuten mot Senja. Der var det spådd knallvær, og vi hadde et par fjelltopper på menyen der.
Vi ankom Senja ganske sent, men ikke så sent at vi ikke gadd å sette opp teltet. Vi fant en fin plass et godt stykke unna folk og bilveg, og faktisk nesten rett ved stien som vi skulle gå opp til Astridtinden dagen etter. Etter en natt med mye bedre søvnkvalitet var vi klare til å utforske øya. Det var litt yr i luften, men vi trøstet oss med at det bare var tåken som regnet ned. Det så ikke ut til å lette med det første, så vi tok med oss hundene og dro til Ersfjord. Ryktene skulle ha det til at det var en veldig fin sandstrand der, og det var det! Skal du til Senja, så dra innom den!
Timene gikk, og da vi kom tilbake til teltplassen hadde det i hvert fall sluttet å regne. Vi pakket den lille sekken og la ut på tur mot toppen av Astridtinden.
Astridtinden:
745 moh
4-5 timer
Astridtinden var et av høydepunktene på hele turen. Det var en hundevennlig tur helt fram til den siste delen. Vi valgte å gå en og en opp på selve toppen, ettersom det var særdeles ulendt der og man klatret litt med både armer og ben. Da vi kom på toppen var det tjukk tåke på den ene siden og fantastisk utsikt på den andre. Både tåka og utsikten satte et spesielt preg på denne turen. Knallfin tur!
Vi sov en natt til på samme sted, for neste dag skulle vi ikke dra langt. Vi skulle opp på Keipen.
Keipen:
938 moh
5-6 timer
Denne turen er også fin å gå med hund, men vi gjorde som dagen før. Vi gikk innover mot selve oppstigningen med hundene og der skilte vi lag. Den ene passet hunder, drakk kaffe og koset seg i sola, mens den andre klatret, så byttet vi på etterpå. Tror faktisk ikke vi bruker så mye mer tid på det, for det tar en del tid å gå med hund hele vegen opp. Dette var også en fantastisk tur! Været var dessuten mye bedre enn dagen før og utsikten fra toppen var majestetisk! Det er ikke mulig å velge en av disse to toppene, for de utfyller hverandre. Begge bør oppleves.
Planen nå var egentlig å gå Barden og Segla før vi forlot Senja, men siden vi hadde gått to kjempefine turer der allerede og ikke så for oss at utsikten kunne bli særlig bedre, ville vi videre og oppleve noe nytt. Og ettersom vi ville oppleve noe nytt var det kanskje rart at vi dro til Andøya for å gå opp på en topp vi hadde vært på før? Det var vel mest for å mimre litt at vi valgte den toppen, og det viste seg å ikke være et veldig dumt valg. Denne dagen var nemlig guffen og kald. Det blåste masse og tåken var tjukk. Da vi kom på toppen så vi ingenting, men vi visste jo hvor fin utsikten var, så vi gikk ikke glipp av noe. Egentlig en fin tur uansett vær, men ikke så stor utfordring, som i hvert fall jeg foretrekker. Veldig lett og ikke så lang. Passer nok for alle.
Måtind:
397 moh
3-4 timer
Det neste som sto på menyen var stranda på Bleik. Vi kan ikke være på Andøya uten å besøke den! Været tok seg sammen og vi kunne utforske stranda i sol, men det var forsatt en del vind. Jeg tok bilder mens Kjetil, Saga og Vilma svinset omkring. Dette er nok en av Norges fineste strender og vi ble der til neste morgen. Sov som en stein og hadde ikke mye lyst til å dra videre neste morgen.
Planen vi la før vi dro forandret seg stadig. Det var for det meste været som bidro til forandringene, men det hadde vi forutsett at kunne skje. Det neste på menyen vår var Bjørnskinn 635 moh, men vi fikk liksom ikke helt godfølelsen da vi kom dit. Jeg husker at jeg ville opp der forrige gang vi var på øya, men etter de spektakulære toppene på Senja kan jeg ikke si at lysten var like sterk lenger. Vi dro derfor videre. I bilen brukte jeg telefonen flittig og søkte på forskjellige toppturer langs ruta vi skulle kjøre. Var veldig fristet til å finne en tur i Steigen-området, men det så ikke spesielt hundevennlig ut. Dit vil jeg dog gjerne tilbake til, for jeg tror det er veldig Maria-vennlig.
Da Kjetil begynte å bli trøtt måtte vi finne et sted å slå opp teltet. Da gjerne ved en topp som vi kunne gå neste dag. Vi grublet lenge over å gå opp på Kråkmotind, men det var mye veiarbeid rundt i området og på nett sto det at man fikk god utsikt ned til E6! Det var ikke helt det vi var ute etter, for å si det sånn, så vi kjørte litt til. Denne gangen tok vi av inn til Rognan og fant et sted å slå opp teltet, og helt riktig; Rognan er mye triveligere enn Fauske.
Neste morgen gikk det opp et lys for meg! Vi kjører til Sandnessjøen! Vi skulle uansett nedover mot Mosjøen igjen og der kan man ta av til Sandnessjøen, som bare ligger 1-2 timer unna. Et par timer i bil er plutselig ingenting etter å ha kjørt så mye som vi hadde de siste dagene. Men på vei nedover skulle vi kjøre over Saltfjellet og vi kunne ikke dy oss. Vi måtte gå en god runde der også før vi kjørte videre. Det ble ingen topp, men det ble over en mil og både vi og hundene var fornøyde da vi satte oss i bilen igjen.
Vi ankom Sandnessjøen rundt syvtiden samme kveld. De Syv Søstre sto der akkurat så majestetiske som vi husket dem fra sist besøk. Det er to år siden sist biltur til nord, men vi var ikke oppe på noen av de syv toppene den gangen. Denne gangen hadde vi bestemt oss for en av dem. Tvillingan med sine to topper, som også skulle være hundevennlig.
Alle De Syv Søstre kan bestiges enkeltvis eller man kan slå sammen flere topper i samme tur. Noen er hardere å gå enn andre. Det er både høyden og lengden på turen som avgjør hvor vanskelig den er. De råeste feier over alle søstrene på samme tur, og det skal jeg love dere at jeg også skal en gang! Men da skal det planlegges, trenes til og jeg skal være uthvilt før jeg starter. For normale, spreke fjellfolk tar turen over alle toppene 10-15 timer! Det er såvidt over 2 mil og nesten 3000 høydemeter! Jeg ser derfor ydmykt på denne utfordringen, men det kiler i magen og jeg håper jeg får gjennomført dette om ikke altfor lenge.
Tvillingan besteg vi i knallfint vær. Første del av turen går på sti og så er det for det meste svaberg resten av turen, helt til man kommer til den siste oppstigningen. Der er det mest store steiner. Vi gikk også her med hundene til det ble for kronglete å dra dem med lenger. Det hadde gått greit å ta dem med på toppene, men vi lot dem heller få en liten lur i mosen, og gikk til topps hver for oss. Det hadde helt klart vært mye hyggeligere å gå til topps sammen, men vi orket rett og slett ikke styret med å dra dem med helt opp, så da var dette den beste løsningen. Vi var kjempefornøyde med turen og veldig glade for at uværet vi skimtet i det fjerne styret glatt unna oss. Tror nemlig disse søstrene er rimelig sleipe å gå ned, hvis det blir for bløtt.
Tvillingan:
980 moh
945 moh
5 timer
Det var de turene vi rakk på denne bilturen. Kunne ønske vi hadde klart to topper til, men vi har det da ikke travelt. Vi skal jo tilbake! Allerede nå gleder jeg med til flere turer i Nord-Norge. Jeg er forelsket..
Takk for turen!
Bilder kommer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar