Det var en del snø igjen, men aldeles ikke til bry for meg. Litt mer til bry for Petra som fikk en heftig senebetennelse i begge anklene. Heldigvis hadde jeg med Ibux Gel, og Petra gikk videre. Turen var på nippet til å bli avbrutt etter to dagsmarsjer, men Ibuxen gjorde susen og begge fullførte med god stil!
Snøen. Det hendte at vi gled gjennom til knærne noen steder, men det var aldri så dypt som vi var redde for. Fra Trollheimshytta over Mellomfjell til Gjevilvasshytta var det mest. Ikke til bry, bare litt hardere å gå. For det meste gikk vi ikke gjennom altså. På de to andre etappene var det så og si snøfritt, men veldig vått. Ekstremt vått, faktisk. Elva man vader over nedenfor Blåhøa var dekket med snø noen steder, så vi slapp å vade. Det var vi glade for. Skoene var våte nok fra før. Lurer på om jeg skal kjøpe sko uten fòr neste gang? Da er det lettere å holde seg tørr på føttene.
Været var på vår side hele turen. Det var litt overskyet den siste dagen, men merkelig nok ble det et stort hull i skylaget da vi hadde hovedpausen den dagen, og vi satt i stekende sol i over en time! Tiden fløy, både når vi gikk og satt. En kjempefin tur var det, og jeg mistenker at dette ikke ble Petras siste langtur i fjellet.
Takk for turen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar