lørdag 28. juni 2014

Svarthetta!

I går hentet Kjetil meg og Saga på parkeringsplassen 5 km unna Jøldalshytta. Vi hadde vært i Trollheimen igjen. Denne gangen med 1 overnatting og topptur opp på Svarthetta. En topp jeg lenge har villet gå opp på, men det har vært litt mye snø.

Turen starter egentlig fra Jøldalshytta, men selv om klokka var nærmere ti på kvelden da vi ankom, så valgte vi å gå enda et par kilometer og slo opp teltet litt nærmere Svarthetta. Litt kortere å gå neste dag. Vi fant en fin plass i lyngen 3 meter bortenfor en bekk. Det var god driv i bekken, så vi tok sjansen på at vi ikke fikk pest. Har hørt at det er lemmenår i år?

Vi sovnet sent, og jeg sov ikke kjempegodt akkurat. Saga fant ut at hun helst ville sove med hodet inne i soveposen min og varmen forsvant ut innimellom, men jeg sovnet tilslutt i en forvridd stilling, og da jeg våknet kjentes det ut som jeg var rundt 75 år gammel. Med hovne øyne og tung kropp krøp jeg ut av teltet neste morgen, men smilte bredt da jeg så det fantastiske været. Jeg fant fram kokeapparatet og kaffe. Her var det bare å svinge seg. Etter frokosten pakket jeg sammen alt i den store sekken og gjemte den i en busk. I den lille sekken hadde jeg med meg litt mat, kamera, en ekstra genser og vann. Klar for topptur!

Ettersom det verken er sti eller merket løype opp til Svarthetta, så måtte jeg bruke kartet flittig. Ting ser så greit ut på avstand ofte, men når man kommer nærmere ser plutselig alt så annerledes ut. Er det den toppen jeg så på i stad? Er det der jeg tenkte at jeg skulle gå opp, eller der? Men vi kom oss frem og opp på toppen. Det var greit å gå de fleste stedene, men del stein. Gruet meg litt til å gå ned igjen, for jeg visste det skulle bli vanskelig å klatre ned det ene stedet jeg slet med å komme meg opp.. Men det gikk bra og turen var fantastisk! Kan gjerne gå opp dit igjen!

Da vi kom fram til teltplassen vår fant jeg igjen sekken min med en gang. Tok fram liggeunderlag, kokeapparat og en pose med Real Turmat. Klokka var rundt halv tre og jeg hadde visst nok en gang brukt kortere tid en gjennomsnittet på turen. Enda så flink jeg hadde vært til å ta pauser! Vel, det var bare å legge seg i lyngen og nyte sola og maten. Det var mange timer til jeg skulle bli hentet og jeg kom ikke til å bruke mer enn en og en halv time bort til parkeringsplassen hvor Kjetil skulle plukke meg opp, så jeg kunne ta det helt med ro. Maten smakte godt - så sovnet jeg. Takk og pris var jeg ikke like gammel da jeg våknet etter middagsluren, men jeg kjente at jeg hadde fått trimmet kroppen.






















Takk for turen, Saga!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Følgere