For å ikke komme fram med en gang gikk vi runden "baklengs". Opp flere bratte bakker. Jeg kjente at det var en stund siden sist jeg hadde 15 kilo på ryggen, men det er alltid deilig å kjenne at man har jobbet for å komme fram til målet, så jeg bare nøt det.
Etter en mil med brodder i terreng som bød på alt fra frossen myr til speilblank is, var vi framme. Akkurat passe slitne og sultne. Sola var på vei ned og vinden ble stadig sterkere. Jeg bestemte meg for å gå litt til, i tilfelle det begynte å blåse enda mer utover natten.
Så fant vi et perfekt sted i lyngen, bak noen få trær. Vi hadde god utsikt og jeg lurte på om vi kom til å se noen dyr i løpet av natten. Solen var lav, men den var der. Jeg la liggeunderlaget mitt i et lite søkk i lyngen, med den nyinnkjøpte reinsdyrfellen min over. Impregnert på den ene siden, så det ikke trekker til seg vann. Jeg drakk kakao og spiste matpakken min, og Saga spiste hundeknottene sine. Det blåste ikke så mye der vi satt, og alt lå an til å bli en koselig natt.
Etter vi hadde spist prøvde jeg å roe ned Saga. Få henne til å legge seg ved meg, så hun holdt varmen. Det var ikke lett. Det var nok altfor mange spennende lukter og lyder i tillegg til at hun måtte passe på mamsen sin, som skulle sove. Etter en stund bestemte jeg meg for å slå opp teltet mens jeg enda kunne se noe, i tilfelle vi fikk bruk for det. Det gjorde vi. Saga holdet meg bare våken, og jeg så at hun skalv også. Hun er jo så tynn i pelsen ettersom hun ikke står noe ute til vanlig.
Vi var uten en stund til før vi krøp inn i teltet. Saga sovnet med en gang, og jeg lå der å hørte på alle skogens lyder til jeg sovnet, jeg også. Jeg våknet med jevne mellomrom å så om Saga holdt varmen. Hun ble litt kald, så jeg la ullgenseren min over henne. I tillegg til at hun lå på skinnfellen. Selv holdt jeg på å koke over i min tykke vintersovepose, og jeg slengte ut en overkokt arm i ny og ne som hun kunne varme seg på. Rett før vi sto opp åpnet jeg posen og la den over henne så hun ble helt varm igjen før vi krabbet ut av teltet.
Det hadde blåst godt hele natten og jeg var ganske fornøyd med at jeg hadde satt opp teltet. Det blåste fortsatt da vi sto opp, men ikke like mye. Solen var på vei opp og himmelen var helt blå. Veldig glad for at jeg valgte Buvikmarka fremfor Trollheimen denne gangen. Planen var nemlig å dra dit, men værvarselet sa at det skulle blåse enda mer der og sola skulle visst mest sannsynlig ikke vise seg i det hele tatt. Da er det bedre å spare Trollheimen til godværet kommer dit også.
Dessuten passet det veldig godt å kunne gå ned igjen til huset vårt etter frokosten i marka. Brukte under to timer og hadde fortsatt energi til å gå langt med to av de andre hundene da jeg kom hjem.
Nå er jeg like trøtt som Saga er på det siste bildet.
Skal bare spise taco og ligge på sofaen resten av kvelden. Og ja, jeg vet det. Saga er veldig bortskjemt.
Takk for turen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar