Walking with Miss Winther: I'm back!

Godt nytt år! November og desember er overstått og det er jeg glad for. Ikke de beste turmånedene, syns jeg. Korte dager og verken høst eller vinter. Julekaoset kan jeg også spare meg for. Vi hadde hyggelig besøk fra Kjetils familie før jul og de la en plan om å komme oppover igjen til våren for å hjelpe til med huset. Det setter vi stor pris på! På selve julaften hadde vi, som tidligere nevnt, besøk av farfaren min, og det var også veldig koselig. Vi spiste pinnekjøtt med tilbehør som Kjetil laget til oss. Det var kjempegodt, selv om julemat ikke er min favoritt. Han blir nok nødt til å gjenta suksessen i år også.

På nyttårsaften var vi bare hjemme. Jeg var først på jobb, etterfulgt av varetelling, men så laget vi bare god mat og ventet på at det skulle begynne å smelle. Vi var småspente på Sagas reaksjon til det hele, men tenkte at den tøffe hunden der ikke kom til å reagere noe særlig. Det fikk vi rett i. Hun sto bare og skakket på hodet og så ut vinduet en liten stund før hun gikk å la seg igjen. Fargo gadd ikke en gang å skakke på hodet. Han er virkelig ikke redd i det hele tatt. Vilma var litt smånervøs, men det går over når vi får henne til å gjøre noen triks for godbiter. Da tenker hun bare på godisen jeg holder i hånda. Nellie er redd, stakkar. Vi hevet forbudet for hund i sofaen og passet godt på henne. Sist nyttårsaften hadde vi bare hatt henne siden lille julaften, så hun var enda reddere da. Godt å se at hun har blitt tryggere hos oss og at hun var mindre redd.

Den første helgen i 2014 har vært en frihelg. Været har vært bra og formen på topp. Nå er jeg tilbake etter å ha vært syk i et par uker. Ikke vet jeg hva som feilte meg, men jeg var sliten, hodet verket og jeg var kvalm og svimmel hele tiden. Trodde jeg skulle besvime opp til flere ganger i løpet av dagene. Jeg var hos legen og tok blodprøver, men har ikke fått tilbakemedlig på dem enda. Håper alt er i orden. Det tror jeg nok, siden formen er såpass mye bedre nå.

Jeg har karret meg ut på en og annen tur i det siste, men jeg har ikke duret avgårde som jeg pleier. Det har vært tungt å gå og da er det ikke noe morro. Først i går kjente jeg at formen var på vei tilbake og det gleder meg! Jeg gikk først 8-9 kilometer med Vilma, Saga og en venninne, og etter et besøk hos min gamle farfar, klasket jeg til med samme runden en gang til, men med en annen venninne. Vilma fikk være med en gang til. Da kvelden kom lurte jeg faktisk på om jeg skulle gå samme turen enda en gang.. Så, ja, jeg er tilbake!

I dag tok vi med alle fire hundene opp i marka. Vi pakket med oss sitteunderlag, kakao og dunjakker. Heldigvis tok vi med oss brodder også! Det var speilblankt! Jeg anbefaler virkelig disse broddene. De er bestilt fra komplettfritid.no og heter Kahtoola Microspikes. Vi vandret avgårde på den glatteste is, med nesa i sky. Null problem,.

Siden vi hadde med to hunder som egentlig ikke skal gå så langt, nøyet vi oss med 6 kilometer i marka. Fargo skal egentlig gå litt mykt og gjerne ulendt på grunn av ryggen. Mykt var det jo ikke akkurat, men ulendt var det. Ser ut som han taklet turen bra. Saga med det vonde bakbeinet skulle holdes i ro til over nyttår. Selv om hun ikke har blitt noe bedre valgte vi å ta henne med. Både i går og i dag. Stakkars hund- hun har jo ikke fått brukt kroppen skikkelig på evigheter.. Nå er hun tilfreds. Alle hundene ligger strødd rundt omkring, i senger og på skinnfeller foran peisen. Livet er topp!

Nå mangler det bare snø! Selv om det var diggbart å gå de lange turene i går med joggesko på beina, syns jeg ikke turen blir like frisk. Det jeg ønsker meg nå er fire friske hunder, en meter med snø, nypreparerte løyper i marka og 7 stabile minusgrader. Give it to me!

I morgen skal jeg ringe dyrlegen igjen. Må finne ut hva det feiler beinet til Saga. Så fort som mulig. Dyrt, men absolutt verdt det.

De solide broddene!