Bymarka i Trondheim? Nei, ikke på en søndag, takk. Folkesky er vi ikke, men vi er ute for å nyte naturen, ikke for å høre på andres kjas og mas, så vi bestemte oss for å dra tilbake til Buvika. Vi har snart bodd her i ett år, men fortsatt ikke satt en fot i Buvikmarka! Dette måtte vi gjøre noe med, og vi angrer ikke et sekund.
Klokka var vel nærmere 15 da vi la ut på vår andre tur for dagen. Egentlig litt sent for en langtur uten lommelykt, nå som det begynner å bli mørkt om kvelden. Og at vi nettopp hadde gått over 6 kilometer i Bymarka hadde vi glemt for lengst, så vi valgte den lengste runden.. Vi ante egentlig ikke hvor lang den var, men det måtte da være grense på hvor lang en sånn runde kan være, tenkte vi, og trasket fornøyde avsted i flotte omgivelser. Solen sto høyt på himmelen og selv om det var myrete og vått var vi bare glade for å slippe alle menneskene og grusveien i Bymarka. Etterhvert som vi gikk ble merkingen dårligere og vi gikk feil et par ganger. Solen holdt på å gå ned og jeg ble litt smånervøs. Vi hadde med GPS, men jeg hadde ikke så lyst til å vase rundt i myra i luftlinje etter GPS-en til langt på kveld.
Vi begynte å bli slitne da vi var halvveis. Hadde gått over én mil og innså at det var nesten én mil igjen til bilen. Det ble stadig mørkere og det var ikke lett å se den lille merkingen som var. Flere steder tok vi bare en kjangs på at vi gikk inn på riktig sti, og hadde flaks hver gang. Plutselig, etter lang tid i myr og på noe vi ikke riktig visste om faktisk var en sti, kom vi ut på en grusvei. Det kom en bil kjørende og jeg stoppet den og spurte om raskeste vei tilbake til parkeringsplassen. Mannen i bilen så på oss med store øyne da han hørte at vi først hadde gått i Bymarka og så gått rundt hele Djupsjøen. Deretter sa han at det var et godt stykke igjen for oss å gå, men hvis vi ville kunne vi ta en snarvei og følge en annen merket sti tilbake. Snarvei? Ja takk! Så det gjorde vi. Det var noe kjent med stien, og det tok ikke lang tid før vi fant ut at vi hadde gått der før, bare i motsatt retning. Det var en del av pilegrimsleden, og første etappe på Trondheim-Lillehammer i 2012!
Endelig, etter lett jogg på glatt sti den siste halvtimen, så vi sivilisasjonen igjen. Jeg og Saga så forresten en elg i skogen rett før vi møtte mannen i bilen. Måtte bare si det. Synd jeg ikke fikk tatt bilde!
Turen var over, og vi var kjempeslitne! 25 kilometer tilsammen den dagen! Stakkars Nellie og Fargo, som bare hadde vært hjemme. Det var bare å forte seg hjem igjen og lufte dem. Vi hadde dårlig samvittighet for de to stakkars biskene som hadde ligget hjemme hele dagen alene, men det trengte vi visst ikke å ha. Heldigvis hadde vi glemt å låse døra akkurat den dagen svigermor og Anders kom innom oss for å drikke en kopp med kaffe! De bor jo egentlig i Lillehammer, så at de plutselig skulle stikke innom den dagen Nellie og Fargo trengte det som mest, det er ganske utrolig egentlig! Neste gang de kommer innom på den måten håper jeg vi er hjemme, så vi kan skravle litt, men takk for besøket uansett. Det var hyggelig og utrolig praktisk!
Vi skal garantert tilbake til Buvikmarka. Lenge siden jeg har vært så sliten etter en tur, og da vi kom hjem dro Kjetil og kjøpte to digre hamburgere til oss, mens jeg matet hunder og fyret i peisen. Det var veldig godt å legge seg etterpå.
Takk for turen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar