Snart er det vår!

Da jeg gikk tur med bikkjene i dag så kom jeg på at å se asfalt etter å ha kavet seg fram på glattisen i lang tid, må vel nesten være som å finne vann i ørkenen! Nesten, altså. Bare nesten. Men, solen har i alle fall begynt å varme, og det kommer mer og mer asfalt til syne. Det gleder meg. Vi har nemlig kjøpt treningsvogn til bikkjene, og for å få brukt den må snøen forsvinne. Det er en vogn som hundekjørere bruker til å trene hundene sine med vår, sommer og høst. Vi har fire hunder som alle trenger mye mosjon. Håper de vil trives med den nye løsningen. Jeg kommer til å fortsette å gå mye, for det er det beste jeg vet, men når jeg er alene hjemme med dem og har lyst på en tur i hundeparken, så kan jeg bare sele dem opp, spenne dem fast foran vogna og sette av sted! Det er til og med et sete på den, så Kjetil kan få være med, hvis han er snill.

Vi må nok øve en del med vogna før vi kan dra langt avgårde. Fire til åtte hunder er ideelt, så da mangler vi fire. Neida. Joda. Neida. Ingen flere hunder. I hvert fall ikke før vi får hundegård. Når vi har øvet nok til at hundene forstår at de skal trekke og løpe rett frem, kan vi dra til hundeparken. Det er 15 kilometer fra Buvika. En fin vei å dra med vogna, omtrent uten bakker. Den eneste utfordringen er at vi må et stykke langs den gamle E6 før vi kommer til fortau. Den er så å si ikke trafikkert, men det hender da at det kommer en bil. Bussen går der en gang i halvtimen, så vi må passe ekstra godt på, og i begynnelsen drar vi nok to stykker sånn at den ene kan gå foran og passe på, mens den andre styrer kjerra. Gleder meg!

Ellers går alt bra her hjemme, hvis vi ser bort i fra mine vonde skuldre. Jeg har vært hos fysioterapeut flere ganger, og hun har lært meg noen øvelser som jeg skal gjøre hver dag. Jeg utfører oppgaven med glede. Kjenner at det fungerer, men er litt nervøs, fordi skuldrene har blitt verre i det siste. Resten av armene er bedre. Påske og noen dager borte fra jobb gjør forhåpentligvis susen. Når jeg går med hundene har jeg dem i en strikk rundt livet, og det avlaster armene veldig. Heldigvis sa fysioterapeuten at å gå og svinge med armene er veldig bra for meg. Hvis hun hadde sagt at jeg måtte holde meg i ro, tror jeg det hadde klikket for meg. Når all isen blir borte kan jeg kanskje ha med alle fire på tur samtidig, men foreløpig går jeg med to og to. Klarer nesten ikke å holde dem igjen når det er så isete! De fikk 7 kilometer hver i dag, så da ble det altså 14 kilometer på meg. En god runde som starter med slitsom klatring i skogen bak huset, og som resulterer i en kjempefin utsikt når man kommer på toppen. Den er sikkert egentlig ikke så slitsom, men jeg har fryktelig dårlig kondisjon. Tror jeg må begynne å jogge. Et par av musklene i beina trenger også litt ekstra trening. Jeg kan gå veldig langt rett fram, men må virkelig få meg litt trening i motbakker. I hvert fall før Norge på langs, hvis ikke tror jeg det er bedre å satse på Danmark rundt..

Det går framover med Vilma og Saga. De har hatt et par glefseepisoder, men det er ikke like mye spenning i lufta nå lenger. Litt, men ikke verre enn at de kan finne seg i å ligge i samme sofa. Når Vilma kom inn fra tur i dag fikk hun et slikk på snuta av Saga. Søte Saga. Hun er sjarmerende, og det til tross for måten hun vekket meg på i dag. Jeg er hjemme fra jobb, og så mitt snitt til å sove et par timer lenger. Jeg våknet av at Saga slikket på meg. Hun er en slikkehund. Heldigvis på hånda og ikke i ansiktet denne gangen. Fryktelig takknemlig for plasseringen av slikket da jeg omsider kom meg ut av senga og så at hun hadde angrepet og destruert dobørsten i løpet av morgentimene. Sånn er det med valp i huset! Det var bare å desinfisere hendene, rydde opp børsterestene og vaske gulvet.

Saga slikker sol på stua.

Fint vær i dag og!

God helg!