Tilbake fra veterinæren.

I dag har vi vært hos veterinæren med Vilma og fått henne sterilisert. Hele 7500 måtte vi ut med, men det er det virkelig verdt. Hun kan ikke lenger få kreft i livmor eller eggstokker, for de er jo ikke der lenger. Hun slipper å bli sur på Fargo i mange dager før hun får løpetiden sin, og Fargo slipper å gå på veggen i blind kjærlighet. Hun har hatt to løpetider før, og det gikk fint det, men litt leven var det jo. En ting som jeg syns er veldig viktig å tenke på er at det finnes utrolig mange hunder til omplassering der ute. En fellesnevner for mange av dem er at eieren ikke lenger kan gi dem den tiden de trenger. Da går jeg ut i fra at det er mosjon de snakker om at de ikke har tid til, ettersom det jo er det som tar mest tid. En høyenergirase som alaskahusky er det liten vits å avle på med mindre man er aktiv i trekkhundmiljøet, og vet at hundene blir brukt etter de har blitt omplassert. Hadde vi fått et kull på henne hadde vi vært heldige hvis vi hadde fått solgt alle valpene til folk som skal bruke dem. Jeg ser veldig ofte huskymikser til omplassering, og det er nok fordi de krever mye mosjon og derfor ikke er hunden for hvem som helst. Jeg støtter altså sterilisering og kastrering av dyr som ikke skal avles på.

Det er nok dyr uten hjem, så ikke produser flere.