Tikk, takk..

Tiden går, men ikke fort. Jeg teller dager til vi skal legge ut på tur! Gleder meg til å slite meg ut hver eneste dag og bare være sammen med Kjetil og biskene. Vi har satt av en hel måned til å gå Trondheim-Lillehammer, men vi klarer det nok på under den tiden. Sist gang kom vi jo halvveis på 9 dager, og da er det inkludert en sykedag. Kjetil ble syk med feber og det hele dag to, så det så svart ut en stund, men vi gikk på etter en dags hvile på Skaun. I fjor så hadde vi litt press på oss fordi vi måtte tilbake til jobb og skole, men i år har vi god tid.

Det er to ting jeg tenker en del på om dagen. Det er ikke gnagsår, vrikket ankel, skadet hund, sykdom, konstant nedbør eller andre kjipe ting som kan sette mer enn bare en demper på turen. Neida, jeg tenker på heggspinnlarver og moskus! Jeg tenker på hver av dem på to litt forskjellige måter. Heggspinnlarver med grøss og gru, og moskus med skrekk og gru.

Etter at jeg for et par år siden omtrent gikk meg vill under et tre surret inn med larver og vev har jeg begynt å se meg ekstra godt omkring når jeg ferdes rundt hegg. Fy fela, det der er så sinnsykt ekkelt! Helt utrolig at trærne overlever det voldsomme angrepet, men det gjør de altså.  Litt ut i august, når larvene har blitt til heslige møll, pleier trærne å komme til seg selv igjen. Håper vi slipper å støte på spøkelsestrær.. (Nei, jeg er ikke prippen. Et sted går grensa.)

Moskus. De er der hvor vi skal gå. De er løse. De er sinte. De har tatt rennefart og løpt rett i tog. Det syns jeg sier nok om hvorfor jeg gruer meg til å traske i moskusens fotspor. (Neida, det er ikke sikkert vi kommer til å få øye på dem engang. Jada, hold 200 meters avstand, så er vi trygge.)

Larvehelvete.

Kødder ikke med de gutta her!